søndag 21. juni 2009

Live from Rome


Dette er min utsikt for øyeblikket! Ollala! Har vært på en liten oppdagelserferd rundt hotellet, og fant et museum med hodeløse statuer med toga. Snart drar vi med tog videre til båten.
Hasta!

tirsdag 16. juni 2009

MU i mitt hjerte! For alltid <3

Første skoledag kommer jeg inn i klasserommet, ser åtte pulter og tenker: "åj, bare åtte elever" Men der tok jeg feil! Vi var nemlig bare fem.. Jeg bestemte meg kanskje uka før at jeg skulle gå mu, og var dødsnervøs for hvordan året ville bli, hva folk ville tenke at jeg var der i år igjen, hva klassen ville tenke om at jeg gikk året "på nytt" og tusen andre ting.. Etter en stund ble Solfrid (eller Solveig om du vil ;)) byttet ut med Tore, og vi var fire høner og en hane.
Jeg kunne ikke ønsket meg en bedre klasse! Og vi er ikke BARE fem, vi er fem.
Jeg kunne ikke ønsket meg et bedre år, på alle måter!

KARI:
Klassens klassiske sangfugl! Denne jenta imponerte STORT på sin sangeksamen!
Kari ser alle, og det er vi takknemlige for.
Kari har prinsipper og de står hu for!
Det er ikke sjelden denne jenta kommer med en festlig frase, og mu liker å le, så det er jo fint ;)

En liten lærerspire dette her. Noe som gleder meg, for da skal hun gå på skole fire minutter fra meg! Ollala





"Soon and very soon"
(Kari om når vi skal få masasje i Kina)


BERIT:
Klassens pianist! Jenta som gikk fra det klassiske til jazz på ett år!
Berit er søt!
Berit smiler hele tiden, og hennes gode humør smitter over på alle!
Berit kommer med en festlig kommentar ganske ofte ;)

" nei, nå kommer den!"
(Berit etter at brannalarmen har gått og en rød søppelbil kjører inn på plassen.. Det var ikke brannbilen.. ;))


INGUNN:
Ollala, denne jenta kan synge!! Stående applaus på eksamen, og mange våte øyne.
Ingunn er bra!
Ingunn har et stort og godt hjerte.
Ingunn har gledet mu med smil og latter :)


Hører du en jente synge vakkert i fjellhaug sine ganger neste år, da er det nok Ingunn ;)



TORE:
Klassens gitarist, jazzmannen!
Tore lager ofte en sang for anledningen, og gjerne den samme melodien hver gang :p
Tore har klart seg bra i en kvinnedominerte klasse!
Kaffe og snus. Da er dagen bra!









Tore nyter musikken.


Jeg kommer til å savne mu! Alle timene der Aage danser. Irene sin ustoppelige positivitet. Astri sin folkesang. Forestilling med barnehageungene. (Skal ikke dere synge snart?) Spontansangen! Dansinga (hehe) Studieturen til Kina! Russland. (det som hender i Russland har aldri skjedd..) og ikke minst alle de små gledene! Flaks at alle skal være i Oslo neste år!
Takk for alt, dere er noen SØTE NOLDUSER hele gjengen! :)

onsdag 3. juni 2009

På natta blogger man

Fikk et spørsmål her om dagen om hva som skilte meg og den andre personen i forhold til det å være kristen. Og det fikk meg til å tenke litt.. Den andre personen sa selv at h*n var kristen, men levde ikke etter bibelen eller fikk ikke noe form av åndelig føde (verken lese i bibelen eller møter, utenom kirken ved spesielle annledninger) Å være kristen for meg er å leve med Jesus og ha Jesus i hjerte ditt. Så kom jeg til å tenke på de ti bud, og spesielt det første..

Martin Luther sa: «Om hjertet lever godt med Gud og holder det første bud, så holder han siden alle de andre budene» Det første budet sier: Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det vil si at du ikke skal lage deg noen gudebilder, verken av det som er i himmelen eller det som er på jorden. Gud skal være det viktigste i ditt liv!

Hvem er din Gud i ditt liv? Penger? Eiendeler?
Det moderne samfunn har tatt oppmerksomheten bort fra Sianis Gud. Alt for ofte ser vi tilbedelse av en redusert Gud, en Gud tilpasset vår levemåte, mange ser ikke lenger Gud som den Han er. I vår tid kommer bruddet på det første budet til uttrykk på mange vis, øvest finner vi nok den menneskeskapte avguden; levestandaren. For å oppnå høy levestandar trenger vi økonomi, og dermed kommer fokuset på penger og hva vi kan kjøpe for penger. Men jaget etter penger koster; å skaffe penger krever tid. Og denne tiden brukes mindre på hverandre og på de som trenger oss. Pluttselig mister vi det mest verdifulle i all velstanden vår; vi glemmer å la Gud være den han er, vi glemmer å glede oss i hans store kjærlighet.

Så kanskje det er på tide og glede oss over det mest verdifulle vi mennesker har fått i gave: nemlig retten til å leve nær Gud.




Og det fikk meg til å tenke på en annen ting; nemlig hvor stor Guds kjærlighet egentlig er. Det slår meg ofte hvor uendelig, ufattelig hans kjærlighet er! Hans kjærlighet for oss er så overveldene stor at jeg tror ikke noen av oss egentlig forstår helt hvor stor den er, iallefall ikke jeg. Han sendte sin eneste sønn til oss, Jesus tok del i all den lidelsen som finnes her, og han døde sånn at vi kunne gå fri fra våre synder! Og tenk på hva han gjør for deg i ditt liv!